Røntgen

En kjeve- og ansiktsradiolog er spesialist innen munn, kjeve og ansiktsradiologi

Når tar man røntgen?

Det finnes flere tilfeller under en behandling som man trenger å ta røntgen. Initielt tar man røntgen i forbindelse med den kliniske undersøkelsen for å kunne stille diagnose og planlegge behandlingen. Under behandling, f.eks. ved rotfylling tar man røntgen for å evaluere forskjellige behandlingstrinn. Man kan også ta et bilde etter behandling for å evaluere behandlingen eller ha et “kontrollbilde” med tanke på oppfølgning. I forbindelse med årlig kontroll og oppfølging tar man bilde for å kontrollere evt. tilheling.

 

Må man ta røntgen?

For å stille diagnose i hardvev som tann og kjevebein trenger man et røntgenbilde for å ha all informasjon tilgjengelig for å stille diagnose, planlegge og utføre behandlingen.

 

Er det trygt å ta røntgenbilder?

Noen lurer på om det er farlig å bli utsatt for røntgenstråling. Det man da tenker på er hvis stråling har en skadelig effekt. I dag er røntgenapparatene moderne og optimaliserte, slik at stråldosen blir veldig lav. Som tommelregel kan man bruke jo mindre bildre, jo mindre stråling.

Rundt oss finnes det naturlig bakgrunnsstråling; den kommer fra atmosfæren, jorden og fra oss selve. Alt vi gjør utsetter oss for naturlig bakgrunnsstråling – å spise en banan eller fly likeså. En time fly motsvarer én til tre intraorale bilder. Et oversiktsbilde to til tre flytimer. Tross lav stråldose skal det alltid finnes et indikasjon for hvert bilde. Vi jobber individuelt med røntgendiagnostikk og hensikten med hvert enkelt bilde må vurderes på forhånd. Røntgenbilder skal kun tas når man kan forvente et funn og/eller det er nødvendig for å planlegge behandling.

 

Hvilke ulike typer av røntgen finnes det?

Vi bruker oss av fire typer røntgenbilder:

Intraoralt bilde – tannbilde

Dette er små bilder som man tar i munnen, sensorer eller bildeplater. Stråldosen er lav og bildene tas bl.a. for å diagnostisere hull i tennene, tannfrakturer, betennelse i beinet, beintap men også for å vite tannens rotanatomi og beliggenhet i forhold til viktige strukturer. Intraorale bilder for diagnostikk av karies og bennivå tas hvert til hvert tredje år avhengig av status og evt. pågående sykdomsforløp.

OPG – oversiktsbilde

OPG, panorama-røntgen og oversiktsbilde er alle ulike navn for samme type bilde. Dette bildet gir en oversikt over munn, kjeve, kjeveledd og bihuler. Det er et viktigt bilde for å oppdage større forandringer, f.eks. cyster og frakturer som ikke ses på intraorale bilder, men også som et instrument for å planlegge behandlinger. Stråldosen motsvarer ca fire intraorale røntgenbilder. Et OPG kan tas ca hver 4-5 år.

CBCT – 3D-bilde

CBCT er et 3D-bilde som brukes når informasjon man får fra et intraoralt- eller OPG-bilde ikke er godt nok. Det kan brukes for å bekrefte eller avkrefte mistenkt diagnose samt planlegge behandling ved avanserte kasus for rotfylling eller tanntrekking, men også ved planlegging av implantatbehandling.

Cephalostat – profilrøntgen

I forbindelse med kjeveortopedi ønsker man i noen tilfeller ta et profilrøntgen for å planlegge behandlingen. Det er også viktig for å se hvis de problemene man ønsker å løse har sin grunn i tennene, i kjeven eller begge. Ulike årsaker til problemet medfører ulike løsninger hvilke man må få med seg på forhånd for optimal behandlingsplanlegging.

Hva gjør en kjeve- og ansiktsradiolog?

En kjeve- og ansiktsradiolog stiller diagnoser og beskriver røntgenundersøkelser. For å kunne benytte en CBCT-maskin er man nødt til å ha en kjeve- og ansiktsradiolog tilknyttet klinikken.

Henvisninger

Vi tar imot henvisninger innen radiologi. Ta kontakt per telefon 22 36 76 00 eller e-post post@galleriosloklinikken.no så hjelper vi deg.

Sist endret: mandag 13 august, 2018
Publisert av: Galleri Oslo Klinikken Admin